Orienteringskartets mange anvendelser

Det viktigste som må til for å lykkes i orientering er god kartforståelse. Man må kunne simpelthen gløtte på kartet mens man løper, og bare med forstå terreng og topografi på en slik måte at en kan orientere seg og vite nøyaktig hvordan man bør bevege seg for å komme raskest mulig til neste post. Den som ikke er trygg på disse ferdighetene vil ha svært vanskelig for å hevde seg i orientering, uansett løpsstyrke.

For å få tak i den type kart som er egnet til orientering må man henvende seg til en lokal klubb for orientering. Disse klubbene har seg imellom flere tusen kart, fordelt på ulike størrelser og målestokker. Ved siste opptelling var det rundt 4 000 kart tilgjengelig. Det er særlig skogområdene rundt byer og større tettsteder som er veldig godt kartlagt, med et til dels ekstremt detaljnivå. Kartene oppdateres også jevnlig, så fremt klubben fortsatt er aktiv.

De som lager kartene gjør en stor innsats med å kartlegge alt av bygninger, veier og stier, bekker og elver, fosser og stup, myr og ulendt terreng, fjell, åser, hauger og høydedifferanser som er avmerket som kurver på kartet. Som regel brukes dertil egnede flyfotografier til å utarbeide kartene, selvfølgelig med assistanse av den inngående lokalkunnskapen til aktive løpere i nærområdet. Fordi orienteringskartene er så detaljerte, kan de også brukes til andre formål, som for eksempel planarbeid i kommunen, vern av kulturminner, vurdering av vern av skog, befaring i terrenget, militære øvelser, og i forstadier av geologiske undersøkelser. De kan også brukes til biologiske eller klimatiske undersøkelser fordi de ofte indikerer hvor tett eller spredt vegetasjonen er i et bestemt område.

Orienteringskart har altså mange anvendelser, men for de som driver med orientering er selvfølgelig det viktigste at de kan brukes til å tilrettelegge konkurranser og trening på varierte ferdighetsnivåer.